En dag på Chichen Itza

Chichen Itza, på Mexicos Yucatan-halvøy, er uten tvil et av de mest sagnomsuste sporene etter gamle søramerikanske kulturer. I dag regnes stedet som et av de syv moderne underverkene i verden, på nivå med Den kinesiske mur og inkaenes Machu Picchu i Peru. Det er en storslått opplevelse å besøke stedet, se de imponerende ruinene og få et unikt innblikk i de gamle Maya- og Itzá-tidene. Her får du en idé om hvordan du kan tilbringe en dag på Chichen Itza.

Det er lurt å komme tidlig til Chichen Itza, så slipper du å gå rundt i den verste varmen – og det er også færre besøkende her. Det store tempelområdet åpner klokken 08:00. Følger du programmet for turen vår "Det beste av Mexico" kommer du til Chichen Itza fra kolonibyen Mérida - en kjøretur på ca. 1,5 time. Fra parkeringsplassen går du til stedets besøkssenter og kjøper inngangsbillett til området. Her kan du også leie en engelsktalende guide, hvis du vil ha en som guider deg rundt og forteller deg historien om den gamle kongebyen.

Det første du ser når du går inn i Chichén Itza er Kukulcáns pyramide (El Castillo). Opprinnelig bygget av mayaene, er det et uforgjengelig bevis på deres forbløffende kunnskap om astronomi og geometri. Den 25 meter høye pyramiden er faktisk en Maya-kalender satt i stein. Den er delt inn i 18 terrasser. En for hver måned i Maya-kalenderen. På hver av pyramidens fire sider finner du en trapp med 91 trinn som fører opp til den øvre plattformen. Når du legger sammen trinnene og legger til toppplattformen, får du antall dager i et år: 365.

Men pyramiden har ikke alltid sett slik ut. Faktisk er det en mindre pyramide skjult under denne. En pyramide som arkeologer tror var viet til regnguden Chac. Men med toltekernes ankomst til byen, fikk en ny gud fotfeste i befolkningens religiøse oppfatning, den fjærkledde slangen, som på Mayan ble kalt Kukulcán. Kanskje det var grunnen til at pyramiden ble gjenoppbygd. Uansett var den nå viet til Kukulcán, og ved foten av den nordvendte trappen kan man se to store slangehoder hugget i stein. To ganger i året, ved vår- og høstjevndøgn, kan du oppleve noe ganske bemerkelsesverdig. Så kaster solen sine stråler på nordsiden av pyramidens terrasser i en slik vinkel at det dannes en buktende skygge, som får det til å se ut som en gigantisk slange kommer ut av templet på toppen og bukter seg ned over pyramiden for å ende i et dødelig slangehode med gapende munn og hoggtenner. At pyramiden ble til på den måten er neppe en tilfeldighet.

Merk at det ikke er tillatt å klatre i pyramiden og mange av de andre bygningene i Chichén Itza. Stedets berømmelse bringer mange besøkende, og derfor har meksikanske myndigheter vurdert at det er i historiens interesse at de gamle bygningene ikke blir klatret og slitt.

Men det tar ikke mye fra opplevelsen. Det er imponerende hva Mayaene og Toltekerne har produsert. Her, som ellers i Mexico, er det bygget pyramider, templer og palasser uten bruk av metallverktøy. Det var rett og slett ikke kjent. Verktøyene som ble brukt var laget av stein eller tre, og dette gjør bragden om mulig enda mer imponerende.

Nordøst for pyramiden finner du flere bygninger fra byens storhetstid. I søylene ved Temple of Jaguars & Shields (Templo de los Jaguares y Escudos) kan du se utskårne klapperslanger og steintavler med jaguarer. Og ikke langt derfra ligger plattformen for hodeskaller, utsmykket med utskårne hodeskaller og representasjoner av store rovfugler som river opp menns kister for å spise hjertet deres. Utvilsomt et avtrykk etterlatt av Toltekerne, som var kjent som et mer krigersk folk – og kjent for lignende motiver fra hovedstaden Tula. Det antas at denne uhyggelige plattformen og den nærliggende Jaguar & Eagle-plattformen ble brukt til å stille frem hodene til menneskene som ble ofret til gudene. En praksis som ble umåtelig populær med ankomsten av toltekerne til Chichén Itza.

På Chichen Itza kan du også se nærmere på den store pelotabanen. Spillet hadde røtter i mytologi og ble derfor nærmest ansett som et hellig ritual. Det ble ikke bare spilt av mayaene, men var utbredt blant de forskjellige folkeslagene i hele Mesoamerika – om enn i litt forskjellige varianter. Banen ved Chichén Itza er den største som finnes i Mexico. Den rektangulære banen avgrenses på hver langside av to høye vertikale vegger. På hver vegg er det festet en stor steinring, som det antas at ballen måtte sendes gjennom. Det er 8 meter opp til steinringen og fra funn i ulike graver er det kjent at kulene (som var laget av gummi) veide et sted mellom en halv og tre kilo. Og siden det ikke var lov å bruke hendene, var det et spesielt krevende og teknisk spill. I likhet med Romas gladiatorspill ser det ut til at det var både profesjonelle ballspillere og amatører. Det ble satset på utfallet av kampene, og vinnerne ble belønnet med gaver og heder.

Siden det var et spill med religiøs betydning, kunne et nederlag bety at kapteinen på det tapende laget ble ofret til gudene. Til tider var det hele laget som ble ofret. Det kan være fanger eller fiender som ble sendt på banen mot byens profesjonelle spillere, og som derfor uunngåelig ville ende opp med å trekke det korte strået. Langs veggene på ballbanen kan du se relieffer som viser blant annet spillere i kamp og tapere som blir halshugget.

Det antas at byen ble bygget i dette området fordi den er rik på underjordiske elver som kunne forsyne byen og avlingene med vann. I tillegg var det store, dype hull i bakken, som mayaene oppfattet som en inngangsport til underverdenens guder. En grussti bak ballbanen fører deg ned til Cenote Sagrado, som betyr Sacred Cenote. Dyrebare gaver og mennesker ble kastet i denne gropen som ofre til gudene. Du vet dette fordi du har dykket i disse cenotene og hentet både skatter og bein.

På turen rundt ruinene må du ikke gå glipp av Plaza de las Mil Columnas, som direkte kan oversettes til torget med de 1000 søylene. Når du ser det, vil du vite hvorfor det heter det. Ganske imponerende syn. El Caracol er en annen bygning som er et must å se. Den ligger sør for pyramiden og var kanskje den viktigste i området. Bygningen har fungert som observatorium, og vinduene er tårnet er utformet på en slik måte at visse stjerner kommer til syne på bestemte datoer. På denne måten kunne yppersteprestene beregne og sette datoer for religiøse seremonier og feiringer, når de skulle plante og når de skulle høstes.