Balis historie - En dramatisk fortelling om fred og harmoni

Balis kultur og åndelige liv er unikt. Det samme er øyas dramatiske historie, som oppsummeres her.

Bali har en unik åndelighet og kultur som har formet øyas historie i årtusener. Balis historie er rik på religion, tradisjon, kamp og møter med omverdenen - en historie der kolonimakter, drømmer om uavhengighet og europeiske kunstnere alle spiller viktige roller.

De tidligste tider - Et møte mellom kulturer

Bali var bebodd lenge før de første skriftlige nedtegnelsene. Arkeologiske funn tyder på bosetninger helt tilbake til steinalderen. Rundt det første årtusen e.Kr. begynte påvirkninger fra det indiske subkontinentet å sette sitt preg på øya. Gjennom handel og skipsfart brakte indiske kjøpmenn ikke bare varer, men også religion, filosofi og kunst. Hinduisme og buddhisme fant veien til Bali og la grunnlaget for den blandede kulturen som siden har gjort øya så unik.

På 900-tallet ble Bali en del av det mektige Majapahit-riket fra Java. Da kongedømmet falt på 1400-tallet, flyktet mange javanesiske adelsmenn, prester og kunstnere til Bali. Med seg brakte de hinduismen, men også en sofistikert hoffkultur som fortsatt preger øya den dag i dag.

Religionens betydning på Gudenes øy

Når man snakker om Bali, kommer man ikke utenom religion. Øya omtales ofte som "Gudenes øy", og det med god grunn. Mens resten av Indonesia i dag er overveiende muslimsk, har Bali beholdt hinduismen som den dominerende religionen - om enn i en spesiell balinesisk versjon.

Balinesisk hinduisme er forskjellig fra hinduismen i India. Den er snarere en syntese av indisk hinduisme, buddhistisk tankegods og innfødte animistiske tradisjoner. Balineserne tror på en kosmisk balanse mellom godt og ondt, orden og kaos. Livet er en evig søken etter harmoni, og denne søken gjenspeiles i alt fra arkitektur og kunst til hverdagsseremonier.

Levende religion

Overalt på øya ser du de små offergavene, canang sari, som er plassert foran hus, gater og templer: små flettede kurver med blomster, røkelse og ris. De er uttrykk for takknemlighet og bønner om beskyttelse. Templene - pura - finnes i tusentall, fra små familietempler til store komplekser som Besakih, som ligger i skråningene av vulkanen Agung.

Religionen har skapt en sterk fellesskapsfølelse, organisert rundt banjar, de lokale landsbysamfunnene. Hver landsby har sitt tempel, sine seremonier og sitt ansvar for å opprettholde åndelig og sosial balanse.

Møtet med Vesten - Portugisisk, nederlandsk og kolonitiden

Europeerne oppdaget Bali allerede på 1500-tallet. Portugiserne forsøkte å etablere en base, men lyktes aldri helt. Nederlenderne var mer iherdige. Fra 1600-tallet begynte de gradvis å utvide sin makt i Indonesia gjennom det mektige handelskompaniet VOC.

Bali viste seg imidlertid å være vanskelig å underlegge seg. Øyas kongedømmer hadde sterke militære tradisjoner, og den balinesiske kulturen var preget av stolthet og uavhengighet. Først på slutten av 1800-tallet klarte nederlenderne å erobre øya - men til en høy pris.

Rituelt selvmord i kampens hete

I 1906 og 1908 utspilte det seg tragiske hendelser i Denpasar og Klungkung. Balinesiske konger, hoffmenn og krigere valgte puputan - et rituelt masseselvmord i kamp - i stedet for å underkaste seg kolonimakten. Ikledd hvite seremonielle kapper marsjerte de ubevæpnede ut mot de nederlandske kanonene, vel vitende om at de ville dø.

For balineserne var det en måte å opprettholde ære og verdighet på.
Selv om nederlenderne deretter fikk full kontroll, førte tragedien til en ny respekt for balinesisk kultur. Kolonimakten begynte å beskytte og fremme øyas tradisjoner i stedet for å undertrykke dem. Denne beskyttende tilnærmingen skulle senere spille en viktig rolle for Balis omdømme som kultursentrum.

1900-tallet - Kunstnernes paradis

På begynnelsen av 1900-tallet oppdaget verden Bali som et sted med ekstraordinær skjønnhet og kreativitet. Øya tiltrakk seg ikke bare koloniherrer og forskere, men også kunstnere, forfattere og eventyrere fra hele verden.

En av de første var den belgiske maleren Adrien-Jean Le Mayeur de Merprès. Han slo seg ned i Sanur i 1932, hvor han bodde sammen med sin kone, den balinesiske danseren Ni Pollok. Le Mayeurs hus var fylt med malerier av balinesiske kvinner, natur og seremonier - og hjemmet hans er i dag et museum.

Enda mer innflytelsesrik var den tyske kunstneren Walter Spies. Han kom til Bali i 1927 og slo seg ned i Ubud. Spies ble en sentral skikkelse i en kunstnerkoloni som inkluderte navn som forfatteren Vicki Baum og den meksikanske maleren Miguel Covarrubias. Han inspirerte de lokale balinesiske kunstnerne og bidro til å skape en ny kunstretning som kombinerte tradisjonelle balinesiske motiver med moderne, vestlige uttrykk.

Det var også i denne perioden at Ubud virkelig ble sentrum for Balis kunst og kultur. Dans, musikk, malerkunst og teater blomstret, og mange av tradisjonene vi i dag forbinder med Bali, ble styrket og videreformidlet til resten av verden gjennom disse møtene.

Andre verdenskrig og veien til uavhengighet

Da Japan invaderte Indonesia under andre verdenskrig, ble Bali okkupert i 1942. Krigen førte med seg nød og undertrykkelse, men den ble også et vendepunkt. Det japanske nærværet svekket det nederlandske grepet, og da krigen tok slutt i 1945, erklærte Indonesia seg selvstendig.

For Bali betydde dette nye kamper. Nederlenderne forsøkte å gjenvinne kontrollen, og i 1946 utkjempet balineserne et blodig slag ved Marga, der tusenvis av lokale bønder og krigere deltok under ledelse av oberst I Gusti Ngurah Rai. Slaget endte i nok en puputan, men Ngurah Rai ble senere hedret som nasjonalhelt, og Bali internasjonale lufthavn bærer i dag navnet hans.

I 1949 anerkjente Nederland endelig Indonesias uavhengighet, og Bali ble en integrert del av den nye republikken.

Bali åpner seg mot verden

Etter uavhengigheten begynte Bali sakte å åpne seg mot verden. Øya forble fattig i mange år, men ryktet som en eksotisk kulturøy vokste. På 1960-tallet begynte stadig flere turister å besøke Bali, og med åpningen av Ngurah Rai-flyplassen i Denpasar skjøt utviklingen fart.

I dag er turismen Balis største inntektskilde. Folk fra hele verden reiser hvert år til øya for å oppleve strendene, templene og kulturen. Dette har selvsagt forandret øya, men samtidig har turismen også skapt velstand og bevart mange av de tradisjonene som ellers ville ha gått tapt.