Fakta om Spania
Fra duften av appelsinblomster i Andalusias hager til de innviklede arabiske mønstrene på palassenes vegger – overalt i Sør-Spania merker man arven etter maurerne. Deres tilstedeværelse i nesten 800 år satte dype spor i landets historie, arkitektur, språk og kultur.
Når man vandrer gjennom gårdsplassene i Alhambra i Granada, lytter til arabisk musikk i gater i Córdoba eller ser kveldssolen glitre i de blå flisene på palassene i Sevilla, merker man at maurernes kultur aldri har forsvunnet fra Spania. Den har tvert imot blitt en del av Spanias sjel.
Da maurerne på 700-tallet krysset Gibraltarstredet, ble den iberiske halvøya styrt av visigoterne – et germansk folk som hadde bosatt seg i området etter Romerrikets fall. Visigoternes kongerike hadde sitt sentrum i Toledo, men det var svekket av interne maktkamper og borgerkrig.
Da kong Roderik ble drept i slaget ved Guadalete i 711, sto porten til Spania åpen. Det var begynnelsen på et av de mest markante kulturmøtene i Europas historie – møtet mellom den kristne, germanske kulturen og den arabisk-muslimske sivilisasjonen fra Nord-Afrika.
I år 711 gikk en hær bestående av berbere og arabere under ledelse av Tariq ibn Ziyad i land ved klippen som senere fikk hans navn – Jabal Tariq, «Tariqs fjell» – i dag kjent som Gibraltar.
I løpet av få år falt nesten hele halvøya. Bare i det nordlige Asturia overlevde små kristne fyrstedømmer. Resten av landet ble en del av det nye islamske riket Al-Andalus, som under kalifatet i Córdoba utviklet seg til et av middelalderens mest avanserte samfunn.
Galleriet nedenfor viser bilder fra Córdoba:
På 900-tallet var Córdoba en storby med over 500 000 innbyggere – flere enn i London og Paris til sammen. Byen hadde gatebelysning, kloakksystemer, sykehus, biblioteker og universiteter. Lærde fra hele Europa og Midtøsten reiste hit for å studere filosofi, astronomi og medisin.
Maurerne innførte avanserte vanningssystemer og nye avlinger som ris, sukker, appelsiner og safran. De forvandlet Andalusia til et grønt og fruktbart land, og deres arkitektur forente funksjon, matematikk og poesi i en form som fremdeles vekker beundring.
Etter århundrer med velstand begynte Al-Andalus å gå i oppløsning. På 1000-tallet ble kalifatet i Córdoba splittet opp i en rekke mindre taifa-riker, som ofte lå i krig med hverandre.
Dette ga de kristne kongedømmene i nord – León, Castilla, Navarra og Aragon – muligheten til gradvis å gjenerobre landområder. Denne prosessen, kjent som Reconquista, ble drevet av både religiøs iver og politisk ambisjon.
På 1200-tallet var størstedelen av halvøya igjen i kristne hender, og bare ett maurisk kongerike gjensto: Granada.
Kongeriket Granada ble grunnlagt i 1238 av Nasrid-dynastiet, og det kom til å bestå i mer enn 250 år – en bemerkelsesverdig lang ettervirkning av den mauriske storhetstiden. Riket omfattet omtrent den sørøstlige delen av det nåværende Andalusia – fra Granada og Almería til Málaga, Ronda og kysten mot Middelhavet.
Granada overlevde dels takket være den geografiske beskyttelsen fra Sierra Nevada-fjellene, dels ved å betale skatt til de kristne kongene i Kastilien. Selve byen var et praktfullt sentrum – rik på kunst, handel og kultur – og dens arkitektoniske kronjuvel, Alhambra-palasset, ble et symbol på islamsk eleganse og raffinement.
Men på slutten av 1400-tallet var tiden i ferd med å renne ut. Det unge kongeparet Ferdinand og Isabella gjorde det til sitt livsverk å fullføre gjenerobringen av Spania. Etter en lang beleiring falt Granada endelig 2. januar 1492. Den siste sultanen, Boabdil, forlot byen og krysset fjellpasset El Suspiro del Moro – «Maurens sukk» – mens han så tilbake mot sitt tapte rike.
Ifølge legenden skal moren hans her ha sagt disse svært nedverdigende ordene til sønnen sin:«Gråt som en kvinne over det du ikke klarte å forsvare som en mann.»
Med Granadas fall forsvant det siste muslimske kongeriket i Europa, og Reconquistaen var fullført.
Festningen i Málaga.
Festningsmuren i Ronda.
Maurernes arv er fortsatt tydelig i det moderne Spania – og noen av Europas vakreste monumenter stammer direkte fra denne tiden:
Også i mindre byer som Ronda, Almería og Toledo finner man fremdeles rester av bymurer, bad og tårn som vitner om maurernes tilstedeværelse.
> Les mer om Rondas historie
> Få inspirasjon til opplevelser i Granada
Tocino de cielo – En deilig dessert med mauriske røtter.
Flamencodansen har jødiske, mauriske og sigøynerrøtter.
Selv om maurerne ble fordrevet, forsvant deres innflytelse aldri. Den ble en integrert del av Spanias kultur og identitet:
Selv 500 år etter at maurerne ble fordrevet, lever arven deres videre i Andalusia. I Granada, Córdoba og Sevilla kan man merke møtet mellom Europa og Orienten – et møte som ikke bare forandret Spanias historie, men også Europas. Er du interessert i å oppleve maurerne, kan du se våre reiser til Spania her.