På besøk hos Check Point Travel: Dany Lytzen, Henrik Særmark-Thomsen, Caroline Lindeman, Dorte Kuula og mange flere
Longtailbåten seiler gjennom elvedalen med skogkledde fjell på begge sider. Foran oss dukker det opp en lang rekke stråtakede bambushytter langs bredden. Blomster og grønne planter henger ut over tredekket. Det er River Kwai Jungle Rafts. Her skal jeg bo.
Båten legger til, og jeg går opp på dekket. Det gir seg ganske lett under føttene. Hotellet flyter faktisk på elven. Hyttene og restauranten er forbundet med trebroer, og jeg kan høre vannet renne under gulvplankene.
En hengekøye med utsikt
Langs hyttene står det bord og benker under stråtaket, og hengekøyene står klare i skyggen. På den motsatte bredden ligger skogen tett. Innimellom passerer en langhalebåt, og motorlyden forsvinner mellom fjellene.
Når dere kommer tilbake fra dagens opplevelser, kan dere legge dere i en hengekøye eller sette dere ned med en bok. Kanskje rekker dere bare å lese et par sider før samtalen kommer inn på det dere har sett og opplevd.
Kveld på restaurantdekket
Mot kvelden tennes parafinlampene. Deres varme lys faller på bambusveggene og trebordene, og ute på elven tegner det lange, flimrende striper i vannet.
Jeg sitter på restaurantdekket sammen med kollegaen min. Rundt oss rager jungelen opp som en mørk silhuett, og cikadenes sang fyller kvelden. På bordet står det god thailandsk mat og en kald øl. Da føler man seg heldig.
Kjøkkenet serverer thailandske retter og lokale spesialiteter fra mon-folkets kjøkken, samt enkelte vestlige retter. Oppholdet deres er med helpensjon, så frokost, lunsj og middag er inkludert. Det samme gjelder utfluktene som fremgår av dag-for-dag-programmet. Drikkevarer kjøper dere separat.
En natt med jungelens lyder
Etter middagen går jeg tilbake langs treplankegangen til hytta mi. Her er det verken strøm, klimaanlegg, elektrisk vifte eller TV. Petroleumslampen gir lys mens jeg gjør meg klar for natten, og over sengen henger myggnettet.
Når jeg legger meg, kan jeg høre vannet klukke under gulvplankene. Utenfor fortsetter jungelens lyder. Neste morgen går jeg ut på verandaen og ser tåken lette fra tretoppene. Jeg blir stående en stund og nyter øyeblikket før jeg går til frokost.
