Mount Batur på Bali – Soloppgang og fottur på vulkanen

Hvis dere drømmer om å oppleve Bali fra en litt annen vinkel enn stranden, rismarkene og de hyggelige byene, er en guidet fottur til toppen av Mount Batur en opplevelse som virkelig lønner seg.
Mount Batur er en aktiv vulkan i det nordøstlige Bali, og den er spesielt kjent for sin soloppgangstur. Her starter man midt på natten og vandrer opp i mørket for å nå toppen akkurat når dagen bryter frem. Belønningen er en utsikt over Batur-sjøen, Mount Agung og, på klare dager, helt til Mount Rinjani på naboøya Lombok.

Min opplevelse på Mount Batur

Klokken er litt over ett om natten i Ubud. Byen sover. Gatene, som om dagen er fulle av scootere, markeder, kafeer og liv, ligger nå stille i mørket.

Min kollega Freyja og jeg har nettopp begynt vår reise rundt på Bali, men i natt får vi ikke mye søvn. Vi ligger for det meste og venter på vekkerklokken. Det er nemlig i natt vi skal bestige Balis aktive vulkan, Mount Batur.

Vi sniker oss ut av rommet, forbi resepsjonen og bort mot det avtalte møtestedet. Her står sjåføren klar, og vi er flere som skal være med på turen. Selv om alle tydeligvis har sovet altfor lite, er stemningen overraskende god. Folk smiler, drikker kaffe og snakker lavmælt om hva som venter oss.

Fra Ubud kjører vi mot nordøst gjennom natten. Utenfor bilen er Bali mørkt og stille, og etter omtrent halvannen time til fots kommer vi frem til foten av Mount Batur.

På tur i mørket

Her møter vi guiden vår, en ung lokal kvinne som har vokst opp i området og kjenner vulkanen som sin egen bakgård. Hun gir oss bananer, litt brød og et hardkokt egg, som blir vår litt alternative frokost. Deretter deler hun ut hodelykter. I mørket blir de raskt uunnværlige, som vår eneste lyskilde.

Den første delen av turen er relativt flat. Vi går i rolig tempo langs smale stier, mens månen og stjernene skinner svakt over oss. Rundt oss er det nesten helt stille, bortsett fra lyden av fottrinn mot bakken og små samtaler i mørket.

Som ildfluer i mørket

Litt lenger fremme får vi øye på små lys som beveger seg oppover fjellet.
«Hva er det?» spør vi guiden vår.
Hun smiler og forteller at det er hodelykter fra andre turgåere som allerede er kommet lenger opp. De små lysene beveger seg sakte i sikksakk oppover vulkanen, nesten som en rekke dansende ildfluer i mørket.

Etter hvert blir stien brattere. Selv om det fortsatt er natt, blir vi raskt varme og må ta av oss jakkene. Underlaget endrer seg, og den siste delen av ruten minner mer om en ujevn trapp enn en vanlig tursti. Vulkansteinene ligger løst under føttene, og vi må konsentrere oss om hvert eneste skritt.

I ujevnt terreng mot toppen

Turen er ikke ekstremt krevende, for tempoet er rolig, og det er pauser underveis. Men terrenget er ujevnt, og man må være i god form. Flere av de mer erfarne turgåerne har tatt med seg turstaver, og det gir plutselig veldig god mening.

Når vi nærmer oss toppen, kan vi skimte omrissene av andre reisende som allerede har funnet seg en plass på vulkankrateret.

Soloppgang over Bali

Vi tar på oss jakkene igjen, for her oppe er luften kjøligere. Mørket ligger fortsatt tungt over landskapet, men langsomt begynner horisonten å skifte farge. Først kommer et svakt rødlig skjær bak Mount Agung. Så blir himmelen gradvis lysere. Tåken letter litt etter litt, og landskapet begynner å åpne seg foran oss.

Vi finner et sted å sitte og skaffer oss en kopp kaffe. Så ler vi litt når vi tar det hardkokte egget ut av lommen, som vi fikk av guiden tidligere på morgenen. Det er langt fra en femstjerners frokost, men jeg har aldri spist et egg med en bedre utsikt.

Det rødlige skjæret går over i oransje og gyldne nyanser. Solen stiger langsomt opp bak fjellene, og silhuettene blir tydeligere for hvert minutt. Nedenfor ligger Batur-sjøen blank og stille, mens de første solstrålene treffer vannet.

Den tidlige starten blir belønnet

Plutselig gir det hele mening. Den tidlige oppvåkningen, kjøreturen i mørket, den bratte stien og de løse vulkanske steinene. Det er verdt alt sammen.

Vi sitter på toppen i stillhet i nesten en halv time. Ikke fordi det ikke er noe å si, men fordi utsikten sier alt. Det er noe spesielt livsbekreftende ved å sitte på toppen av en vulkan sammen med mennesker man ikke kjenner, og likevel dele den samme følelsen. Alle er slitne, litt kalde og veldig stille. Men alle er også tydelig glade for å være akkurat her, akkurat nå.

Det er den typen opplevelse man ikke egentlig kan kjøpe seg. Man kan betale for transporten, guiden og turen. Men følelsen av å se solen stå opp over Balis vulkanlandskap etter en nattlig fottur – den må man oppleve.

En opplevelse for dere som ønsker litt mer

Mount Batur er ikke bare en fottur. Det er en stemning, en nattlig avgang, et fellesskap i mørket og en soloppgang som sakte avslører hvor vakkert Bali er.

For meg ble turen et av de øyeblikkene da Bali viste seg fra en mer rå og storslått side. Ikke polert eller perfekt, men ekte, vakker og litt magisk.

Hvis dere har lyst på en tidlig start og en aktiv opplevelse, er Mount Batur en av utfluktene jeg kan anbefale på det varmeste på Bali.